Sivert Aasheim (f. 1891) begynte å arbeide på Teglverket i 1903, – kun 12-år gammel. Han jobbet der mer eller mindre fram til på 1930-tallet. På sine eldre dager skrev Sivert ned sine erindringer fra barn- og ungdomstida, og disse kom på trykk i Stjørdalens Blad under signaturen Sjur. Her er hans erindringer fra Reppe…
Gården Romma gnr. 192 bnr.1 i Elvran hadde fra gammelt av egen bekkekvern, i likhet med de fleste andre gårder i bygda. Her på gården stod kvernbruket i et fossestryk i elva Romåa, som renner like nedenfor gården, og har sitt utspring fra Romsjøen. Oppe ved utløpet fra Romsjøen var det en demning som ble…
Fergemannstuggu og Huus var trafikale knutepunkter. Mellom Meråkerbanen og fylkesvei 705 – Selbuveien, like ved foten av Hellberget, står det en gammel stue. Fra gammelt av ble denne plassen kalt for Fergemannsberget, men navn som Bergstuggu og Bergstuggukjærringa var å navn som var i bruk den gang det var vanlig med fergetrafikk over elva fra…
Bygger på intervju av Sivert Prestmo, Tormod Ertsgård og Per Rømo. Ungdommen var vel ikke stort annerledes den gang enn nå, behovet for fest og moro blant de unge var vel like stort, eller kanskje enda større da enn nå. Uttrykket som sier: ”At man har ikke mer moro enn den man lager seg sjøl”….
Riborg Hellesås som i mange år var husmorvikar i Lånke, ble i 1999 intervjuet av Lånke historielag. Hun var født i 1931 og var 9 år da krigen brøt ut i 1940. I dette intervjuet forteller hun om hvordan livet artet seg, og hvordan det var å vokse opp under krige Barndomsminner fra krigens dager…
Skrinet etter Ole Hågensen («Håkkåsa») Dybvad (1842 – 1914), er omspunnet med mange sagn og historier. Ivar Nilsen Værnesbranden hadde en teori om at skrinet stammet fra Armfeldts felttog gjennom bygda, uten at det er bevist. Mystikken rundt skrinets opprinnelse og innhold er fortsatt ikke verifisert og Sverre Brekk skrev for noen år tilbake en…
– et tilbakeblikk til 1918. En gjennomgang av noen 100 år gamle aviser er bakgrunn for denne artikkelen med noen av de overskrifter som gjaldt Lånke og livet i Lånkbygda. Dette er en kort sammenfatning av noe som skjedde i Lånke i 1918, – og som avisene skrev om. Uvær Året 1918 startet med et…
Når vikingene dro på tokt ut i verden for over tusen år siden hadde de med seg bryner fra Heingruva i Lånke. Da Erik Raude oppdaget Grønland, Leiv Eriksson oppdaget Amerika og da vikingene var på plyndringstokt rundt i Europa, brukte de bryner fra Lånke for å kvesse sine kniver, økser og sverd. Dette er nå bevist…
For hundre år siden herjet spanskesyken landet, og Lånke ble også rammet av denne epidemien. Petra Gulli Hoås tipset oss om en familiehistorie som nettstedet Norgeshistorie.no har publisert. Artikkelen omhandler familien Dybvad på Rødde Mellom (157/5) som ble spesielt hardt rammet. Johan Peter Dybvad som omtales, er Petra Gullis morfar. Med tillatelse fra artikkelforfatter Svenn-Erik…
Bjørnen var nok det mest fryktede villdyret i skogen man kunne treffe på. Foruten jerv og ulv var nok bjørnen det dyret folk hadde stor respekt for. Slik har det hvert i alle tider også her i Lånke. I de perioder av året det var bufe på beite i utmarka var det ikke så sjelden…
