Smittesykdommer i Lånke opp gjennom tidene

Blodsott, spanskesyken, kopper og tuberkulose

Refleksjoner under nedstengningen etter koronautbruddet våren 2020.
Av Roar Aarnes

Koronapandemien herjer rundt oss. Det er unntakstilstander over hele verden. Ingen levende sjel kan huske å ha opplevd noe lignende. Det nærmeste noen kommer er krigen.

Folk er permitterte og virksomheter står i fare for å gå overende. Skoler er stengt. Kulturlivet er borte, – ingen idrettsaktiviteter. Vi lever i isolasjon, – uten sosial omgang, ingen sammenkomster, ingen reising. Regjeringens prioritering er liv og helse, og vårt fokus er hygiene og å holde avstand til mennesker rundt oss. Dette er kanskje også det som skal til for å redde oss gjennom denne pandemien uten store tap av menneskeliv.
Dette gir også tid til refleksjoner og tilbakeblikk. Hvilke epidemier og smittetrusler har våre sambygdinger og forfedre vært utsatt for opp gjennom tidene?

Spanskesyken

Spanskesyken som også var en influensapandemi på linje med koronapandemien, traff Lånke sent på året 1918. Selve influensaen kunne vare fra et par dager til en ukes tid, men følgetilstandene, spesielt lungebetennelse og hjernehinnebetennelse, tok også mange liv. I Lånke døde totalt 13 personer av spanskesyken eller som en følge av denne. Dette utgjorde ca. 1% av befolkningen (folketallet i Lånke i 1920 var 1310 personer). Spanskesyken var brutal, og ekstra brutalt var det der hele familier ble rammet med flere dødsfall. På Rødde Mellom (Gnr. 157/5) ble Olga Marie Dybvad sittende igjen som enke etter å ha mistet ektemann Johan Peter og to av sine barn (les familiehistorien fra Rødde Mellom ). På Berg Vestre (Gnr. 147/16) ble Arnt Rødde enkemann da han mistet kona Hanna og sønnen på Ole Johan på 10 år. På Draveng (Gnr. 188/1) døde søskenparet Johan og Gunhild, og på Stendal (Gnr. 154/ 7), søskenparet Fredrik og Johanna.

Disse døde av spanskesyken eller som følge av denne i Lånke:

Blodsotten 1773

Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit. Ut elit tellus, luctus nec ullamcorper mattis, pulvinar dapibus leo.

Spanskesykens påvirkning på folketallet i Lånke var ingen ting sammenlignet med blodsotten i 1773. Blodsott eller blodgang som den også ble kalt, var en dysenteriepidemi, – en smittsom og dødelig diarésykdom. Den smittet ved at tarmbakterier ble overført gjennom mat, vann og kontakt mellom mennesker. Navnet fikk den fordi den var kjennetegnet av blodig diaré og blodig oppkast.

I kirkeboka fra 1773 kan vi se en betydelig økning i dødsfall dette året, – og spesielt i begynnelsen av året.

(Se bildet til høyre som viser alle som ble gravfestet ved Lånke kirke 14. mars 1773).

Sogneprest Heyerdal skrev i sine ”efterretninger om Stjørdalens prestegjeld som ble offentliggjort i ”Bustikken” i 1818, at 1773 var et ”slemt år hva dødelighet angikk”. Særlig døde mange barn, og han forteller at ”årsagen til den store dødelighet hint år var blodgang”. I hele prestegjeldet døde 442 og det ble født 121.

I Lånke sogn døde totalt 77 personer i 1773, – størstedelen barn. Selv om ikke samtlige døde av blodsotten, var nok dette den vesentligste årsaken.   Dette utgjorde over 10% av befolkningen. Gerhard Schøning rapporterte at folketallet i 1774 var 681 personer i ”Kleivbygden” (Ovakleiva) og ”Lunke bygd”.
Vi ser at blodsotten herjet verst i begynnelsen av året, og den 14. mars var det 23 personer som ble begravet ved Lånke kirke.

Dato

Navn

Alder

14. februar:

Lars O. Elverumsmo

74 år

Kjelberg Haagensen Havdal

20 år

Beret O. Aune

11 år

Thomas Hansen Røddesgjerdet

5 1⁄2 år

Kari P Aungjerdet

13 uker

Lisbeth Eriksdtr. Hjelsetgjerdet

15 år

Ola Larsen Berget

3 år

Johan J. Røan

12 år

Randi Haagensdtr. Røan

10 år

Torstein Haagensen Røan

3 1⁄2 år

Anne Arntsdtr. Reppesaunet

74 år

Marit Mathiasdtr. Ekren

52 år

14. mars:

Inger Trondsdtr Jullum

36 år

Ingeborg Iversdtr. Jullum

3 år

Gunhild Jullum

51 år

Barbro Danielsdtr. Jullum

15 år

Gunhild Larsdtr. Skjei

4 år

Guri Markusdtr. Hjelsvold

60 år

Markus Hjelsvold

29 år

John Bardosen Elverumsgjerdet

67 år

Marit Absalonsdtr. Eleverumsgjerdet

61 år

Gjertrud Jensdtr. Skjei

50 år

Beret J. Hjelsetgjerdet
                       49 år

Rasmus O. Rødde

4 år

Mali J. Stubergsgjerdet

48 år

Eilif J. Jullum

21 år

Johan Halvorsen Hjelsvold

1 år

Greis Greisen Ekren

20 år

Thomas Eriksen Stræte

7 år

Peder Eriksen Stræte

2 år

Mali O. Lillemogjerdet

48 år

Erik O. Eidumsgjerdet

14 år

Anne O. Eidumsgjerdet

2 år

Anne Jakobsdtr. Sortesgjerdet

1 år

Johan Andersen Veisetgjærdet

1⁄2 år

9. april:

Karen Nilsdatter Dybvadsgjerdet

53 år

Marit Johnsdtr.

                           ?

Et barn fra Julsethgjerdet

14. april:

Helga Helgesdtr. Ekren

8 år

Lars Jenssen Setnan

18 år

9. mai:

Johan Svendsen Hoaas

18 år

Beret Eriksdtr, Stræte

9 år

Anne J Veiset

15 uker

Sivert J. Lille-Lunke

1 1⁄2 år

Brynhild O. Stuberg

23 år

30. mai:

John Svendsen Hoaas

2 år

Anne Svendsen Hoaas

10 år

J. J. Dybvadshaugen

76 år

Mathias J. Reppe

25 år

Kari Larsdtr. Geving

2 år

14. juni:

Carl Larsen Lunke

22 år

Mali O. Rødde

1 1⁄2 år

18. juni:

Halvor J. Hjelsvold

37 år

Jens O. Geving

12 1⁄2 år

27. juni:

Barbro Larsdtr. Eidum

1 1⁄2 år

25. juli:

Thomas Sivertsen Julsetgjerdet

66 år

Ole Thomasen Gevingan

45 år

Beret Nilsdtr. Havdalsgjerdet

80 år

23. august:

Anne J. Sorte

82 år

2 barn fra Gevingåsen

7. november:

Mali J. Lergjærdet

52 år

Guri O. Klevan

65 år

Anne P. Sortesgjærdet

56 år

15. november:

Ellen P. Dybvad

46 år

Svend O. Dybvad

17 år

Mari O, Dybvad

14 år

Guri O. Dybvad

7 år

Ingeborg O. Dybvad

4 1⁄2 år

27. november:

Hening O. Geving

14 år

Marit J. Elverum

20 år

19. desember:

Anne Hansdtr. Fra Foldalen

70 år

Ola O. Bergstrøen

3 år

20. desember:

Knut Sejersted

?

Hans Christian Sejersted

6 år

Sigvard P. Øien

8 år

Kilde: SAT – Nord-Trøndelag, 709/L0057: Ministerialbok nr. 709A05, 1755-1780

Kopper

Kopper er en av de verste sykdommene nordmenn noensinne har vært utsatt for. Sykdommen var enormt smittsom og på det verste døde rundt 60% av alle som ble smittet. Kopper var en virussykdom som spredte seg i luften og ved berøring. Sykdommen satte seg i huden, og når koppene sprakk så føyk det virus rundt alle steder. Særlig på 1700-tallet herjet denne sykdommen ofte og hardt og spesielt i 1742 spredte det seg en stor koppeepidemi i Trøndelag og rammet spesielt barn. Det året rapporterte sognepresten i Trondheim at 200 barn døde av kopper i byen. Det er naturlig å tro at koppe-epidemien også herjet i Lånke, uten at det finnes detaljopplysninger om dette.

I 1796 fant man vaksine mot kopper og i 1810 ble koppevaksinen innført ved lov i Norge, og som et ledd i vaksinasjonsloven, måtte alle kommende konfirmanter vise frem en vaksinasjonsattest for å bli konfirmert.

Koppevaksineattest

”Koppe Indpodnings Attest” for Bersvend Sivertsen Sorte, datert 28. okt. 1820 signert av sogneprest Heyerdahl

Tuberkulose

Tuberkulose eller tæring som den ble kalt på folkemunne, var en svært smittsom og alvorlig epidemi som fikk en oppblomstring på slutten av 1800-tallet, og hadde en topp rundt århundreskiftet. Tuberkulose forårsakes av bakterier som overføres med dråpesmitte ved hosting eller nysing. Tuberkulose var en fryktet sykdom helt frem til 1960-tallet, og når den herjet på det verste mener man at den hvert år tok livet av 6000 -7000 mennesker på landsbasis. «Spyt ikke paa gulvet! Host ikke mot nogen!» stod det på plakater som var slått opp på offentlige steder. En syk mann som spyttet, var farligere «end en gal Mand med gevær», het det i en legebok i 1925.

Kirkebøkene for Lånke på 1800-tallet gir ingen opplysning om dødsårsak, men i perioden fra 1904 til 1924 er dette oppgitt, og viser at gjennomsnittlig hvert 5. dødsfall i Lånke er registrert med tæring eller tuberkulose som dødsårsak.