Ukategorisert

Håkkåskrinet

Bygdesagnet om “Håkkåskrinet”

Skrinet etter Ole Hågensen («Håkkåsa») Dybvad (1842 – 1914), er omspunnet med mange sagn og historier. Ivar Nilsen Værnesbranden hadde en teori om at skrinet stammet fra Armfeldts felttog gjennom bygda, uten at det er bevist. Mystikken rundt skrinets opprinnelse og innhold er fortsatt ikke verifisert og Sverre Brekk skrev for noen år tilbake en…

Hva skjedde i Lånke i 1918

Hva skjedde i Lånke i 1918

– et tilbakeblikk til 1918. En gjennomgang av noen 100 år gamle aviser er bakgrunn for denne artikkelen med noen av de overskrifter som gjaldt Lånke og livet i Lånkbygda. Dette er en kort sammenfatning av noe som skjedde i Lånke i 1918, – og som avisene skrev om. Uvær Året 1918 startet med et…

Heingruva i Lånke

Vikingene kvesset sverdet med bryner fra Lånke

Når vikingene dro på tokt ut i verden for over tusen år siden hadde de med seg bryner fra Heingruva i Lånke. Da Erik Raude  oppdaget Grønland, Leiv Eriksson oppdaget Amerika og da vikingene var på plyndringstokt rundt i Europa, brukte de bryner fra Lånke for å kvesse sine kniver, økser og sverd. Dette er nå bevist…

Olga Marie og Johan Peter Dybvad.

Spanskesyken i Lånke

For hundre år siden herjet spanskesyken landet, og Lånke ble også rammet av denne epidemien. Petra Gulli Hoås tipset oss om en familiehistorie som nettstedet Norgeshistorie.no har publisert. Artikkelen omhandler familien Dybvad på Rødde Mellom (157/5) som ble spesielt hardt rammet. Johan Peter Dybvad som omtales, er Petra Gullis morfar. Med tillatelse fra artikkelforfatter Svenn-Erik…

Bjørn

Bjørnehistorier fra Lånke

Bjørnen var nok det mest fryktede villdyret i skogen man kunne treffe på. Foruten jerv og ulv var nok bjørnen det dyret folk hadde stor respekt for. Slik har det hvert i alle tider også her i Lånke. I de perioder av året det var bufe på beite i utmarka var det ikke så sjelden…

Armfeldt gjennom Lånke

Da Armfeldt’s hærtog dro igjennom Lånke i 1718 Det var helt vanlig at soldatene skulle forsørge seg selv, og sine hester, med mat og fôr i fra det området som de dro forbi, områder som de etter hvert erobret og la under seg. Dette var heller ikke noe unntak ved krigen i 1718. Provianteringen tok…

Pilegrimsleden gjennom Lånke

Miljøvernavdelingen i Nord Trøndelag sammen med Direktoratet for naturforvaltning og Riksantikvaren, hadde i perioden 1994 til 97 ansvaret for det store arbeidet med å få til et samarbeid mellom kommunene i begge trøndelagsfylkene. Oppgaven var å få ryddet og merket opp ei mest mulig antatt lei som pilegrimene brukte da de la ut på sine…

Barkebrødtider i Lånke

Barkebrødtider i Lånke, krigsårene 1809 – 1812 Folketellinga i 1801 viser at her i Lånke var registrert 1024 voksne mennesker i bygda. Gårder ble oppdelt og det ble flere husmannsplasser. Flere år etter hverandre med elendige avlinger hadde gitt lite livsgrunnlag for så mange folk på gårdene. Resultatet ble at mange opplevde at livet ble…

Jettegryter i Lånke

Helt fra menneskenes første begynnelse har vel jettegrytene vært beundret og utforsket. Helt fra urtiden ble jettegrytene forbundet med mystikk og overnaturlige ting.Navnet Jette ble forbundet med troll og kjemper, og om noe som har store dimensjoner. I det svenske språket brukes ordet Jette om store ting når noe skal forklares, som for eksempel en…

Bygdas historie

For ca. 6000 år siden lå havnivået ca. 45 meter over det vi har i dag. I de lune vikene ved Steinmohaugen og ved sørsiden av Tønsåsen slo de første fangstfolkene seg ned og ryddet sine første boplasser. De levde helt og holdent av jakt og fiske. Med skinnbåter la de ut på oppdagelsesferder og…