Smittesykdommer i Lånke opp gjennom tidene

Blodsott, spanskesyken, kopper og tuberkulose

Refleksjoner under nedstengningen etter koronautbruddet våren 2020.
Av Roar Aarnes

Koronapandemien herjer rundt oss. Det er unntakstilstander over hele verden. Ingen levende sjel kan huske å ha opplevd noe lignende. Det nærmeste noen kommer er krigen.

Folk er permitterte og virksomheter står i fare for å gå overende. Skoler er stengt. Kulturlivet er borte, – ingen idrettsaktiviteter. Vi lever i isolasjon, – uten sosial omgang, ingen sammenkomster, ingen reising. Regjeringens prioritering er liv og helse, og vårt fokus er hygiene og å holde avstand til mennesker rundt oss. Dette er kanskje også det som skal til for å redde oss gjennom denne pandemien uten store tap av menneskeliv.
Dette gir også tid til refleksjoner og tilbakeblikk. Hvilke epidemier og smittetrusler har våre sambygdinger og forfedre vært utsatt for opp gjennom tidene?

Spanskesyken

Spanskesyken som også var en influensapandemi på linje med koronapandemien, traff Lånke sent på året 1918. Selve influensaen kunne vare fra et par dager til en ukes tid, men følgetilstandene, spesielt lungebetennelse og hjernehinnebetennelse, tok også mange liv. I Lånke døde totalt 13 personer av spanskesyken eller som en følge av denne. Dette utgjorde ca. 1% av befolkningen (folketallet i Lånke i 1920 var 1310 personer). Spanskesyken var brutal, og ekstra brutalt var det der hele familier ble rammet med flere dødsfall. På Rødde Mellom (Gnr. 157/5) ble Olga Marie Dybvad sittende igjen som enke etter å ha mistet ektemann Johan Peter og to av sine barn (les familiehistorien fra Rødde Mellom ). På Berg Vestre (Gnr. 147/16) ble Arnt Rødde enkemann da han mistet kona Hanna og sønnen på Ole Johan på 10 år. På Draveng (Gnr. 188/1) døde søskenparet Johan og Gunhild, og på Stendal (Gnr. 154/ 7), søskenparet Fredrik og Johanna.

Disse døde av spanskesyken eller som følge av denne i Lånke:

Blodsotten 1773

Spanskesykens påvirkning på folketallet i Lånke var ingen ting sammenlignet med blodsotten i 1773. Blodsott eller blodgang som den også ble kalt, var en dysenteriepidemi, – en smittsom og dødelig diarésykdom. Den smittet ved at tarmbakterier ble overført gjennom mat, vann og kontakt mellom mennesker. Navnet fikk den fordi den var kjennetegnet av blodig diaré og blodig oppkast.

I kirkeboka fra 1773 kan vi se en betydelig økning i dødsfall dette året, – og spesielt i begynnelsen av året.

(Se bildet til høyre som viser alle som ble gravfestet ved Lånke kirke 14. mars 1773).

Sogneprest Heyerdal skrev i sine ”efterretninger om Stjørdalens prestegjeld som ble offentliggjort i ”Bustikken” i 1818, at 1773 var et ”slemt år hva dødelighet angikk”. Særlig døde mange barn, og han forteller at ”årsagen til den store dødelighet hint år var blodgang”. I hele prestegjeldet døde 442 og det ble født 121.

I Lånke sogn døde totalt 77 personer i 1773, – størstedelen barn. Selv om ikke samtlige døde av blodsotten, var nok dette den vesentligste årsaken. Dette utgjorde over 10% av befolkningen. Gerhard Schøning rapporterte at folketallet i 1774 var 681 personer i ”Kleivbygden” (Ovakleiva) og ”Lunke bygd”.
Vi ser at blodsotten herjet verst i begynnelsen av året, og den 14. mars var det 23 personer som ble begravet ved Lånke kirke.

Dato	Navn	Alder
14. februar:	Lars O. Elverumsmo	74 år
	Kjelberg Haagensen Havdal	20 år
	Beret O. Aune	11 år
	Thomas Hansen Røddesgjerdet	5 1⁄2 år
	Kari P Aungjerdet	13 uker
	Lisbeth Eriksdtr. Hjelsetgjerdet	15 år
	Ola Larsen Berget	3 år
	Johan J. Røan	12 år
	Randi Haagensdtr. Røan	10 år
	Torstein Haagensen Røan	3 1⁄2 år
	Anne Arntsdtr. Reppesaunet	74 år
	Marit Mathiasdtr. Ekren	52 år
14. mars:	Inger Trondsdtr Jullum	36 år
	Ingeborg Iversdtr. Jullum	3 år
	Gunhild Jullum	51 år
	Barbro Danielsdtr. Jullum	15 år
	Gunhild Larsdtr. Skjei	4 år
	Guri Markusdtr. Hjelsvold	60 år
	Markus Hjelsvold	29 år
	John Bardosen Elverumsgjerdet	67 år
	Marit Absalonsdtr. Eleverumsgjerdet	61 år
	Gjertrud Jensdtr. Skjei	50 år
	Beret J. Hjelsetgjerdet	49 år
	Rasmus O. Rødde	4 år
	Mali J. Stubergsgjerdet	48 år
	Eilif J. Jullum	21 år
	Johan Halvorsen Hjelsvold	1 år
	Greis Greisen Ekren	20 år
	Thomas Eriksen Stræte	7 år
	Peder Eriksen Stræte	2 år
	Mali O. Lillemogjerdet	48 år
	Erik O. Eidumsgjerdet	14 år
	Anne O. Eidumsgjerdet	2 år
	Anne Jakobsdtr. Sortesgjerdet	1 år
	Johan Andersen Veisetgjærdet	1⁄2 år
9. april:	Karen Nilsdatter Dybvadsgjerdet	53 år
	Marit Johnsdtr.	?
	Et barn fra Julsethgjerdet
14. april:	Helga Helgesdtr. Ekren	8 år
	Lars Jenssen Setnan	18 år
9. mai:	Johan Svendsen Hoaas	18 år
	Beret Eriksdtr, Stræte	9 år
	Anne J Veiset	15 uker
	Sivert J. Lille-Lunke	1 1⁄2 år
	Brynhild O. Stuberg	23 år
30. mai:	John Svendsen Hoaas	2 år
	Anne Svendsen Hoaas	10 år
	J. J. Dybvadshaugen	76 år
	Mathias J. Reppe	25 år
	Kari Larsdtr. Geving	2 år
14. juni:	Carl Larsen Lunke	22 år
	Mali O. Rødde	1 1⁄2 år
18. juni:	Halvor J. Hjelsvold	37 år
	Jens O. Geving	12 1⁄2 år
27. juni:	Barbro Larsdtr. Eidum	1 1⁄2 år
25. juli:	Thomas Sivertsen Julsetgjerdet	66 år
	Ole Thomasen Gevingan	45 år
	Beret Nilsdtr. Havdalsgjerdet	80 år
23. august:	Anne J. Sorte	82 år
	2 barn fra Gevingåsen
7. november:	Mali J. Lergjærdet	52 år
	Guri O. Klevan	65 år
	Anne P. Sortesgjærdet	56 år
15. november:	Ellen P. Dybvad	46 år
	Svend O. Dybvad	17 år
	Mari O, Dybvad	14 år
	Guri O. Dybvad	7 år
	Ingeborg O. Dybvad	4 1⁄2 år
27. november:	Hening O. Geving	14 år
	Marit J. Elverum	20 år
19. desember:	Anne Hansdtr. Fra Foldalen	70 år
	Ola O. Bergstrøen	3 år
20. desember:	Knut Sejersted	?
	Hans Christian Sejersted	6 år
	Sigvard P. Øien	8 år

Kilde: SAT – Nord-Trøndelag, 709/L0057: Ministerialbok nr. 709A05, 1755-1780

Kopper

Kopper er en av de verste sykdommene nordmenn noensinne har vært utsatt for. Sykdommen var enormt smittsom og på det verste døde rundt 60% av alle som ble smittet. Kopper var en virussykdom som spredte seg i luften og ved berøring. Sykdommen satte seg i huden, og når koppene sprakk så føyk det virus rundt alle steder. Særlig på 1700-tallet herjet denne sykdommen ofte og hardt og spesielt i 1742 spredte det seg en stor koppeepidemi i Trøndelag og rammet spesielt barn. Det året rapporterte sognepresten i Trondheim at 200 barn døde av kopper i byen. Det er naturlig å tro at koppe-epidemien også herjet i Lånke, uten at det finnes detaljopplysninger om dette.

”Koppe Indpodnings Attest” for Bersvend Sivertsen Sorte, datert 28. okt. 1820 signert av sogneprest Heyerdahl

I 1798 klarte legen Edward Jenner å finne en vaksine som hjalp. Han oppdaget at mennesker som tidligere var blitt smittet med kukopper, ikke fikk menneskekopper. Kukopper var en harmløs sykdom for mennesker, og derfor kom ideen om å infisere mennesker med kukopper. Metoden blir i dag kalt for verdens første vaksine (ku er lik «vacca» på latin). Tolv år senere, i 1810, ble vaksinering med kukopper rullet ut i Norge, og det ble et påbud om vaksinering. Alle som var vaksinert fikk en attest i hånden (vaksinesertifikat). Og alle som gikk i kirken måtte vise frem «kukoppe-innpodnings-attesten» til presten. Uten en slik attest ble man ikke konfirmert og man fikk heller ikke inngå ekteskap. Dette var et effektivt påbud, og utover 1800-tallet slapp epidemien taket.

Tuberkulose

Tuberkulose eller tæring som den ble kalt på folkemunne, var en svært smittsom og alvorlig epidemi som fikk en oppblomstring på slutten av 1800-tallet, og hadde en topp rundt århundreskiftet. Tuberkulose forårsakes av bakterier som overføres med dråpesmitte ved hosting eller nysing. Tuberkulose var en fryktet sykdom helt frem til 1960-tallet, og når den herjet på det verste mener man at den hvert år tok livet av 6000 -7000 mennesker på landsbasis. «Spyt ikke paa gulvet! Host ikke mot nogen!» stod det på plakater som var slått opp på offentlige steder. En syk mann som spyttet, var farligere «end en gal Mand med gevær», het det i en legebok i 1925.

Kirkebøkene for Lånke på 1800-tallet gir ingen opplysning om dødsårsak, men i perioden fra 1904 til 1924 er dette oppgitt, og viser at gjennomsnittlig hvert 5. dødsfall i Lånke er registrert med tæring eller tuberkulose som dødsårsak.