Hva skjedde i Lånke i 1918 - Lånke historielag

– et tilbakeblikk til 1918.

En gjennomgang av noen 100 år gamle aviser er bakgrunn for denne artikkelen med noen av de overskrifter som gjaldt Lånke og livet i Lånkbygda. Dette er en kort sammenfatning av noe som skjedde i Lånke i 1918, – og som avisene skrev om.

Uvær

Året 1918 startet med et fryktelig uvær. Dette fikk han merke, sondalingen som var på vei hjem fra Selbu med hest og slede. Han fikk en dramatisk tur. Episoden sto først omtalt i Stjørdals Avis, men beretningen var såpass interessant at den også kom på trykk i tur og orden i Trondhjems Adresseavis, Trondhjems Folkeblad og Landmannsposten utover nyåret i 1918:

En uhyggelig tur.
En gårdbruker fra Sundalen i Hegra kom nytårsaften middag kjørendes til Elverum i Øvre Lånke fra Selbu, hvor han hadde hentet endel varer. Da veiret var vakkert og han hadde truger med bestemte han sig for at ta benveien over fjeldet om Hoås og Hoåsaunet. Underveis på fjeldet blev han overfaldt av det fryktelige uveir som brøt løs nytårsaften, og kom på vildspor. Ut på kvelden, da uveiret tiltok, måtte han spænde lasset fra og overlate til hesten at finde frem til folk. Det lykkedes også, og om natten kl. 2 kom begge over Karåsen tilbake til utgangspunktet Elverum. Både mand og hest var adskillig medtat etter den harde tur rundt Klevfjeldet, men slap ellers uten men fra affæren.

Da Stjørdalens Avis skrev dette lørdag 5. januar hadde man enda ikke funnet igjen sleden med lasset.

Jordras

Uvær ble det senere på året også, – da i form av regnvær. Dette regnværet var antagelig også årsaken til leirraset som gikk i Sortasgrenda i mars. Dette ble omtalt i Trondhjems Adresseavis 20 mars og i de påfølgende dagene og ukene kunne man også lese dette i andre aviser rundt om i Norge:

Stort Jordskred i Stjørdalen.
30 mål dyrkingsland ødelagt.
Et stort jordskred fant forleden natt sted ved Ekrengårdene i Lånke. I en dalsænkning søndenfor husene er ca 15-20 mål dyrkbar jord rast ut. Ulykkens årsak mener man skyldes et bækkefar som har undergravet jorden, så utglidningen er begynt. I alt er ca 30 mål dyrkingsland blit ødelagt av skredet. Endel bjerkekrat som stod i bakkehelningen, blev også tatt av skredet. På et større stykke av dalsænkningen står lersuppen flere meter høyt, så det er umulig at komme frem. Gårdsveien fra utmarken er også ødelagt av skredet. Den forvoldte jordskade falder på to gårde og er av betydelig værdi.

Jordraset gikk et sted sør for gårdene ”Medti-garda” og ”Uti-garda” Ekren, henholdsvis gnr. 149 br. 2 og 3

Salg av Jullumsfossen Bruk

Allerede i mars ble det kjent at den driftige brukseieren Elling Marius Hojem som drev sagbruk og mølledrift på Jullumsfossen skulle selge bedriften. Inkludert i handelen var alt utstyr og tilbehør, samt vannrettighetene, og husene på eiendommen Klippen som var festet fra Dybvadstrøen (183/3). Jullumsfossen Bruk var på forhånd blitt tilbudt Lånke kommune, men kommunen ”fandt å burde avslå tilbudet”. Derfor var det meieribestyrer Johan Moum og disponent Håkon Sonbjørg som slo til og kjøpte eiendommen for 62.000, hvorav 48.000 for maskiner og løsøre. I løpet av sommeren etablert eierne aktieselskabet Stjørdalens Mølle A/S, og skjøtet er skrevet mellom Hojem og Stjørdalens Mølle A/S.

Trondhjems Adresseavis skrev følgende 3. august:

”Eierne av Jullumsfossen bruk akter at opføre en moderne elektrisk mølle på Stjørdalshalsen. Anlægget tænkes lagt ved sidespor i nærheten av jernbanestationen. Til møllen vil bli opført et 3-etages murhus, hvortil det nuværende mølleinventar i Jullumsfossen vil bli overflyttet og komplettert med moderne utstyr såvel for grovere som finere formaling. Til drift av maskinerne installeres 70 elektriske hestekræfter. Bedriften agtes sat igang fra 1ste november førstkommende, således at møllen kan takes i bruk allerede for årets kornavling.
Et anlæg som det nu besluttede har længe været på tale i Stjørdalen og det har en tid også været tanke om at knytte et kommunalt møllebruk til kommunens elektricitetsverk. Dette blir nu overflødig. Det nye møllebruk blir centralt og heldig beliggende, og da anlægget desuten får sidespor vil det lette forbindelsen mellem møllen og selv længer bortliggende bygder.

Skjøtet ble undertegnet 12. september 1918. Mølla på Stjørdal ble bygd og ble hurtig satt i drift. Dessverre fikk mølla et kortvarig liv, – den 19. oktober i 1921 ble mølla totalskadet i brann og ble aldri bygd opp igjen. Stjørdalens Mølle rustet også opp mølla i Jullumsfossen, men dette gikk over flere år. Den gamle kverhuset ble revet, og nytt tidsmessig anlegg sto ferdig i 1923. Møllebygningen var i fire etasjer, oppsatt i trematerialer, hadde to kverner, skallingsmaskin, rensemaskin, grynknuser og to tørkeseller.

Salg av Reppe gård

På Reppa var det også en stor eiendomsoverdragelse i 1918. I juni kunne avisene melde om at brukseier Ole Hegstad som var bruker på Reppe (160/1) solgte gården til Reppe teglverk. Kjøpesummen var kr. 145.000, ”omkostnings og heftelsesfritt”.Hegstad hadde kjøpt gården av boet etter brukseier Weisæth i 1911, men hadde ikke skjøte.Salget inkluderte kun hus og eiendom, – ikke innbo, redskap eller krøtter. Derfor holdt brukseier Ole Hegstad som da var 60 år, stor auksjon utpå høsten. I ”Bladet sto følgende kunngjøring:

Stor kreaturauktion.
Mandag 16. September 1918 kl. 11 formiddag avholdes efter forlangende av brukseier Ole Hegstad på grund av brukets salg – frivillig auktion på gården Reppe, Lånke herred, over 20-30 storfæ, unge fine dyr, flere høstbær [*1], 3 svære avlshopper, 2 vetler [*2], 1 føl, samt over feltesse, ambolt, knobsnit, smed og bergverktøi, gig, en ny slåmaskine, 2 nye ploger, 2 sæt nye støttinger, slæder m.m.
Tilslag på 500 kr. og derover salærfrit for kjøperne, ellers lempelige vilkår.
Nedre Stjørdals lensmandsbestilling 29de august 1918.
M. Sandberg

[*1] Høstbær har ingen ting med bærhøsten å gjøre. Dette er kyr som bærer kalv og skal kalve i løpet av høsten.
[*2] Vetler er årsgamle hester.

Lånke elektricitetsverk

På kommunestyremøtet 8. juni besluttet Lånke herredsstyre enstemmig å avslå tilbudet om levering av elektrisk energi fra Stjørdal ”på grund av de for levering opstillede betingelser”. I samme møte ble det også enstemmig besluttet å starte utbyggingen av eget elektrisitetsverk snarest mulig.

”De nødvendige vandrettigheter i Romsjøen og Lauvvandet besluttedes efter foretagen beregning ekspropriert og likeså Røddesfaldet. Det er hensikten å få anlægget istand senest om to år eller helst tidligere. De forberedende arbeider skal straks sættes igang.”skrev Stjørdalsen Blad.

I oktober sto elektrisitetsverket igjen på dagsorden i herredsstyret. Da ble det besluttet å gå i gang med de forberedende arbeider for å etablere eget elektrisitetsverk i bygda og videre erverve Røssfossen (Røddesfaldet). Stolper til høyspentlinjene ble tenkt anskaffet fra Leksdal allmenning allerede til vinteren. De ønsket å forsere fremdriften slik at det kunne stå ferdig til høsten 1919. Teknisk bistand var allerede anskaffet.

Egen lensmann i Lånke

I herredstyremøtet lørdag 17. august ble det besluttet å gi ordfører Torstein Sætnan mandat til henvende seg til departementet ”med en motivert henstilling om opprettelse av egen lensmandsbestilling for Lånke herred.”Sætnan henvendte seg på vegne av kommunen til departementet, og etter noe tid kom det brev fra politimesteren i Inn-Trøndelag hvor han ønsket en redegjørelse og nærmere begrunnelse for hvorfor Nedre Stjørdal lensmannsdistriktet skulle deles. Derfor kom saken opp på nytt på kommunestyremøtet fredag 11. oktober.

Ordfører Sætnan var godt forberedt og hadde allerede utarbeidet et tilsvar som han fremla som forslag. Svaret gikk blant annet ut på ”det meget arbeide som påhviler lensmanden i det nuværende distrikt og i forbindelse herved, den dårlege avlønning som har blitt lensmanden tildel. En bygd er ikke i længden tjent med at befinde sig i periferien. Bygdens vel tilsier derfor likestilling. En lensmand i Lånke vil også bli forskånet for konkurrance, idet auktioner, eiendomsomsætning og inkasso kun vil påhvile lensmanden.”

Nominasjon til stortingsvalget

Nominasjonen til stortingsvalg foregikk på den tid ved at partiene i hvert valgdistrikt kom til enighet om en kandidat og en varamann. I 1918 hadde Høyre og Frisinnede Venstre og andre politiske partier i Stjørdal krets, problemer med å komme til enighet.

Torstein Sætnan
1865 – 1929
Ordfører i Lånke 1914 – 1922

Til slutt nominerte de gårdbruker og ordfører i Skatval, Karl Eidsvik som stortingskandidat med gårdbruker og ordfører i Lånke, Torstein Sætnan som varamann. De stilte begge for partiet Norsk Landmandforbundet. ”Begge er dyktige og ansette mænd som kredsens bønder med tryghet kan vælge som sine repæsentanter på tinget”, skrev avisene.

Kreperte kyr

I Trondhjems Adresseavis sto følgende notis 31. august:

Kreperte kjør.
På Øyvolden i Lånke fandtes forleden en ko liggende død i havnegangen. Da ingen ytre årsak kunde påvises og der tidligere i sommer også er krepert en ko deroppe på lignende måte, antages det rimeligst at kjørne har forspist sig på giftig græs.

Spanskesyken

Spanskesyken var en influensaepidemi som herjet over hele verden og kom til Norge på sommeren 1918. Sykdommen spredte seg hurtig, – også til Lånke. Mange familier ble rammet av sykdommen. Mange døde, – de fleste av lungebetennelse eller lungekomplikasjoner. Tirsdag 5. november skrev Stjørdalens Blad:

Sørgelig dødsfald.
Den spanske syke kræver stadig nye ofre. I Lånke har sykdommen i det siste været meget ondartet og på flere gårder har omtrent hele familien måttet holde sengen. På Rødde har sykdommen krævet to dødsfald idet gårdbruker J. P. Dybvad og hans datter begge er døde. Hans eneste søn ligger også hårdt angrepet og det er uvisst om han vil stå det over. Bare konen er sluppet fri og har måttet stelle med de syke og passe den huslige gjerning.
J.P. Dybvad var en mand i sine bedste år. Han sat nu som medlem av herredsstyret og provianteringsråd og var ellers meget benyttet i kommunale gjøremål. De sørgelige dødsfald vil vække beklagelse over hele bygden.

Mannen det her er snakk om, var Johan Peter Thomassen Dybvad som var født på Nordhallen, Øvre Dybvad (182/7). Han var gift med Olga Marie Myhr. Hun var født på Frosta men oppfostret Utstu Rødde (157/5) fra hun var 6 år gammel. Johan Peter og Olga kjøpte Utstu Rødde i 1912, og hadde da kun sittet på gården i 6 år, da han døde 30. oktober 1918. To dager senere, – den 1. november døde datteren Ingeborg. Deres eneste sønn Torstein, døde to måneder senere, – den 16. januar 1919.
Etter dette skilte enka fra en parsell på 4 mål og solgte resten av gården til dampskipsfører Johan Austad og agronom Odd Sundt for kr. 100.000. Kjøpekontrakten ble undertegnet den 2. mai 1919. Som en kuriositet, for å vise hva datidens kontrakter omfattet, står det under punkt 4: ”kjøperen skal skaffe selgeren 2 liter nysilt melk hver dag 5 år vederlagsfritt”.
(se også artikkelen “Spanskesyken i Lånke”).

I de neste 3 årene fikk gården et turbulent eierskap med 3 forskjellig eiere som ikke fikk konsesjon. Ikke før i 1923 da Wilhelm Prydz overtok, ble det ordentlig drift på gården igjen.

Kommunestyret nekter konsesjon

I november sto det å lese i avisene at Lånke herredsstyre hadde nektet konsesjon for gårdene Furan og Solem, og at de samtidig besluttet å gjøre kommunens forkjøpsrett gjeldende for begge disse eiendommene.
Det var sanitetskaptein dr. S Bang som hadde kjøpt gården Furan (170/1) av forstmester Torvald Solberg i 1917 for kr. 60.000. Brødrene Johan, Ole og Iver Furan hadde to år tidligere solgt farsgården til Solberg. I april 1918 kjøpte dr. Bang også naboeiendommen Solem (169/1) for kr. 16.000.

Hvem var denne dr. Bang? Hans fulle navn var Joachim Ludvig Sveder Bang, og han var født utenfor Bergen i 1869. Han ble utdannet lege i 1894 og var praktiserende lege i Mandal, en tid distriktslege i Selbu og kommunelege i Hobøl før han slo seg ned som privatpraktiserende lege i Trondheim. I 1909 ble han utnevnt til kaptein i sanitetsvesenets stab.

Sanitetskaptein dr.
Joachim S. Bang
1869-1930

Bang deltok i Balkankrigen med Norges Røde Kors i 1912 og gjorde tjeneste ved den britiske sanitet under krigen 1915-16, og var i 1917 utsendt til Russland for å ta ut krigsfanger. Han var høyremann og var medlem av Trondhjem formannskap og skolestyre i mange år. Han var varamann til Stortinget, og møtte der i 1920 og 1921.
Dr. Bang var gift med Helga Birch fra Selbu. Hun var datter av kjøpmann Fredrik Birch som drev handel på Havernesset under Øver-Hårstad. Ekteparet Bang hadde 6 barn.

Men hva skjedde videre med konsesjonen?
I april året etter, mottok Lånke kommune en kopi av et brev fra Landbruksdepartementet adressert til Fylkesmannen i Nord-Trøndelag hvor det sto at sanitetskaptein S. Bang ved kongelig resolusjon av 14.04.1919 var gitt lov til å erverve gårdene Solem og Furan. Dermed var punktum satt i den saken.

Selv om gårdkjøpet ordnet seg for Bang, bodde familien aldri på Furan, – familien var bosatt i Kongens gate 20 i Trondheim. Ved siden av Solem og Furan eide han også gården Birkehaug på Strinda. Alle gårdene ble bortforpaktet.
Dr. Bang døde i 1930. Han var da fylkeslege. Det var enka, – Helga Bang som solgte, – først Solem til Halfdan Havdal i 1931 for kr. 10.000, og i henhold til skjøte datert 8. juni 1942 ble Furan solgt til Bjarne Melandsø i 1942 for kr. 28.000.