1926
Lånke for 100 år siden – harde tider og kommunalt ansvar
Året 1926 var preget av økonomiske vanskeligheter også i gamle Lånke kommune. De nasjonale økonomiske problemene i mellomkrigstida gjorde seg sterkt gjeldende lokalt, særlig innen landbruket, som var hovednæringen i bygda.
I herredsstyreprotokollene kommer dette indirekte til uttrykk gjennom en rekke saker som berører fattigvesen, nødsarbeid og kommunal økonomi. Bakgrunnen var den såkalte paripolitikken, som førte til deflasjon og fallende priser. For mange bønder betydde dette at gjelda ble tyngre å bære, samtidig som inntektene gikk ned.
Arbeidsløshet og nødsarbeid
Den vanskelige økonomiske situasjonen førte til arbeidsløshet også i Lånke. Kommunen tok derfor i bruk nødsarbeid som virkemiddel. I 1926 vedtok herredsstyret å bevilge 4.000 kroner til opparbeidelse av vei mellom Klevan og Hoås.
I protokollen heter det at tiltaket skulle «skaffe arbeid til ledige og samtidig være til nytte for bygden». Slike veiarbeider var et kjent grep i mange kommuner i denne perioden.
Kommunens økonomi
Kommunebudsjettet for 1926 viser tydelig at økonomien var presset. Totalt budsjett var på 100.000 kroner. Skatteinntekten var kr. 100.145 fordelt på 654 skatteytere. Den største posten var kommunevesenet, med 70.985 kroner. Fattigvesenet hadde en bevilgning på 12.400 kroner, noe som vitner om økende behov for kommunal støtte.
Skolevesenet fikk 8.250 kroner, veivesenet 7.086 kroner og kirkevesenet 1.639 kroner. I tillegg ble kommunen pålagt en ekstra skatt fra fylket, knyttet til den vanskelige økonomiske situasjonen ved elektrisitetsverket i Follafoss, som var satt i drift i 1923. Også dette ble behandlet i herredsstyret som en belastning «kommunen hadde små muligheter til å komme utenom».
Flom og jordbruk
Et gjennomgangstema i protokollene er utfordringene knyttet til flom. Kommunen stilte garanti for senking av Granåsfossen. Det grunne og trange fjelløpet førte til at Leksa stadig vekk flommet over, med betydelige skader på jordbruksarealene oppover mot Julset.
I saksframlegget blir det vist til at flommene «år etter år har ødelagt avlinger og påført brukerne tap». Tiltaket ble sett på som nødvendig for å sikre jordbruket langs elva.
Veier og automobiltrafikk
Veistandarden var generelt dårlig, og dette skapte både praktiske og politiske utfordringer. Fra fylkesveistyret mottok kommunen en søknad fra distriktsstyret for statsruten Hell–Selbu om enerett til all automobiltrafikk i vinterhalvåret, med unntak for lege- og dyrlegeskyss.
Etter votering ble søknaden avslått med 10 mot 6 stemmer. I vedtaket ble det fastslått at «fri konkurranse bør opprettholdes».
Tilstanden på Selbuveien var svært dårlig. I april 1926 skrev Stjørdalens Blad at driftsbestyreren i Selburuta hadde foreslått forbud mot bilkjøring gjennom Lånke, da veien etter snøsmelting og kraftig nedbør var «næsten ufremkommelig».
I august samme år kom det derimot en positiv melding. Veivesenet opplyste at Lånke kommune hadde 900 kroner til gode fra den statlige bevilgningen til byggingen av Dybvad–Dravengvegen i årene 1910–12. I protokollen omtales beløpet som «et uventet, men meget kjærkomment tilskudd».
Nye ordninger i hverdagen
Automobilens inntog førte også med seg nye spørsmål. Herredsstyret behandlet en sak om anleggelse av bensintanker og sendte forespørsel til fylkesmannen om hvorvidt slike kunne etableres uten kommunal tillatelse. Det ble opplyst at to bensintanker allerede var anlagt i kommunen «uten at herredsstyret var forelagt saken».
Også kirke- og postvesen ble berørt av endringer. Konfirmantundervisningen ble dette året flyttet fra Værnes kirke til kommunelokalet i Lånke. Videre tok herredsstyret opp spørsmålet om åpningstidene ved posthuset. Postmesteren i Trondheim ga tilsvar om at det ikke var hjemmel til å pålegge en poståpner å holde åpent lenger enn til kl. 19. Ordføreren forhandlet da med Emma Eriksen som på den tid var poståpner på Hell. Etter forhandlinger ble det enighet om ny åpningstid fra kl. 08–14 og 17–19.30 på hverdager, mot tidligere kl. 08–12 og 15–19.
Viltfredning
Også viltbestanden var tema i herredsstyret i 1926. I januar vedtok herredsstyret enstemmig totalfredning av tiur, røy, orrfugl, rugde og hare for et tidsrom av fem år.
Bakgrunnen for vedtaket var at det var blitt svært lite vilt i skogene. I protokollen heter det at bestanden var «så sterkt avtatt at fredning anses påkrevd». Vedtaket vitner om en tidlig bevissthet rundt behovet for vern og forvaltning av naturressursene i kommunen.
Avslutning
Sakene fra Lånke herredsstyre i 1926 gir et tydelig bilde av ei bygd i en vanskelig periode. Økonomisk krise, gjeldsproblemer og arbeidsløshet preget hverdagen, samtidig som nye krav til veier, transport og tekniske anlegg meldte seg. Protokoller og avisomtaler viser hvordan de store samfunnsendringene slo ned lokalt – i konkrete vedtak og praktiske løsninger.
R.Aa