Rommasaga i Elvran

Rommasaga

Tegnet av Jan Hoås

Første gang Rommasaga nevnes i skrifter er i 1619. Den gang var den en oppgangssag. Den nevnes da som en typisk flomsag. Eieren er Svend Andersen og det sages 100 tylvter. Tylvter er en gammel målenhet som ble brukt om ferdig saget treskur. I 1623 er det svigersønnen som står oppført som eier. Året etter blir det saget 240 tylvter. I 1625 er det pastor Jens Clausen som er eieren. Nå nevnes ikke saga før i 1662, da med Christoffer Caspersen som eier og med en oppført årsproduksjon med 20 tylvter.
Årene gikk og saga fungerte fortsatt som en oppgangssag. Rundt 1890- årene ble det foretatt store forandringer på saga. Johan Ydstines bygde da om saga fra oppgangssag til sirkelsag, fortsatt drevet av den sikre vannkrafta. Foruten den tredemningen som var ovenfor saga, var det også en demning ved utløpet av Romsjøen, der de regulerte vannstanden i Romåa etter behov. Årene fremover ble det saget store mengder treskur. Ydstines solgte Romma til forsvarsdep. i 1895, men holdt tilbake saga og fallrettigheten ved salget. Området fra sommerfjøset til Ødegård og østover langs elva opp til Romsjøen ble oppmerket og fradelt. Forsvaret kjøpte tilbake denne grunnen da Skjeisgårdene overtok saga.
Petter Kvål (1868-1955) forpaktet Romma fra ca. 1905, og Kristen Elverum (1877-1934) overtok saga i ca. 1920. De restaurerte litt på saga og demningen, og drev med leiesaging hver vår og høst når vassføringa i elva var god. Karl Klevsve (1896-1980) og Johan Ødegård (1903-1974) var med som sagmannskap. Men etter at Kristen Elverum døde i 1934 avtok saginga mye. Jon Ås (1911-1997) fortalte at han var med på saga først i 1930- årene og tjente en krone om dagen.
Siste gang saga var i bruk var våren 1934. Da ble det saget jalt – materialer til Johan Stuberg (1901-1979). Vårflommen kom og sprengte tredemningen ovenfor saga, og dette satte en brå stopp for videre saging. Demningen ble aldri reparert og flere hundre års sagbruksvirksomhet ble historie. Vinteren i 1946 og fremover, når elva var tilfrosset og kjørbar med hest, ble saga revet av forpakteren på Romma, Johan Petter Stuberg (1925-1991), og materialene brukt til ved. Johan Ødegård (1903-1974) rev ned anlegget for vasshjulet og brukte steinene i grunnmuren til ny driftsbygning som ble bygd i 1952. Sagspindel, blad, løpere og lager ble solgt til Ingebrigt Moslet (1897-1984) og Martin Veiseth (1889-1965) som sammen bygde ny gårdssag i 1939.
Opplysningene om saga er hentet fra boka til G. Aasvold ”Sagbruk og Fløting i Stjørdalsvassdraget gjennom 350 år”. Nyere opplysninger ble gitt av Per Rømo (1923-2003).