Lånke Historielag 35 år

Et historisk tilbakebikk i 35 år, den 19. april for 35 år siden ble Lånke historielag stiftet. Dette var en blomstringstid for ulike historielag rundt omkring. Ikke bare her i kommunen, men en stiftelsesbølge som gikk over hele landet. Vi går tilbake til året 1977, og det ble satt inn en annonse i lokalavisen, der det ble innkalt til et konstituerende møte på skytterhuset på Frigården for å prøve å få dradd i gang et historielag her i Lånke. Det var Magnar Rønning som tok initiativtaker for å få i gang et historielag i bygda, etter at det lenge hadde versert tanker om at også Lånke måtte ha et historielag. En gang i 1920- åra hadde det vært et annet historielag her i Lånke, men det ble nedlagt etter kort tid.

På selve stiftelsesmøte møtte det 11 stykker som var interessert i å dra i gang noe som ble kalt for Lånke Historielag. Her ble Magnar Rønning valgt som lagets første formann, de øvrige styremedlemmer var Jo Sætre, Tormod Aune, Kari Iversen og Sivert Gullaker. Lagets medlemskontingent ble fastsatt til kr. 10,- Styre ble pålagt å utarbeide vedtekter for laget til neste møte. På stiftelsesmøte ble protokollen underskrevet av følgende initiativtakere:

  • Magnar Rønning
  • Sivert Gulaker
  • Jo Sætre
  • Tormod Aune
  • Kari Iversen
  • Bjarne Iversen
  • Mary Bodil Kjelsaas
  • Hans Rotmo
  • Gunnar Leirtrø
  • Per Arne Garberg
  • Terje Gulaker

Skal en se tilbake på den tiden som har gått, er 35 år en ung alder historisk sett. For historielaget er det mange oppgaver som er gjort, men de første årene var preget av dårlig økonomi. Det var vanskelig å gripe fatt i de største oppgavene. En av de første oppgavene laget startet opp med var å få registrert alle setervollene rundt omkring i bygda, den første vollen som ble merket var Stubergsvollen eller Svartdalsvollen som den også ble kalt. Denne vollen var den første som ble merket høsten 1978.

Etter som årene har gått er det mange forskjellige arbeidsoppgaver laget har engasjert seg i, det har blitt historiske vandringer til forskjellige plasser rundt om i bygda. Vi fikk tatt over retten til å disponere Ferjemannstuggu, og vi er nå ansvarlig for å holde husene og området rundt der i orden.

Fergemannstuggu

Foto Terje Julseth.
Ferjemannstuggu gnr.162/3 ved Hell, er den siste ferjemannsplassen som er intakt her i fylke. Her ble det fraktet veifarende over elva ved Hellesberget fra1823. Før den tid så var fejestedet oppe ved Hus et stykke lenger oppe i elva. 

I 1994 inngikk Elvran bygdeutvikling en 50 års leiekontrakt med forsvaret om å få leie gården Romma i Elvran samt 5 mål jord som hører eiendommen til. Her er det blitt arrangert heimbygdshelger der blant annet historielaget deltar med forskjellige historiske innslag. Eller blir husene utleid til forskjellige arrangementer i bygda.

Foto Terje Julseth.
Romma gård gnr.190/8 (tidligere 192 /1) i Elvran leies i dag av forsvaret og husene brukes blant annet til leirskole, gebursdager og andre selskaper. Enkelte år blir det også arrangert såkalte heimbygdshelger i Romma, som samler mye folk.

Etter vært bedret økonomien seg i historielaget og større oppgaver ble satt i gang. Her vil vi spesielt fremheve arbeidet med de to slektsbøkene for Lånke. En stor jobb som ikke bare engasjerte styre, men heile bygda ble engasjert, rundt 80 grenda folk som besøkte alle heimene i bygda for å samle sammen opplysninger til slektsbøkene. Nils Moen i Hegra stod ansvarlig for og redigerte det innsamlede stoffet og skrive slektsbøkene. Arbeidet med slektsdelen var et pionerprosjekt. Lånke historielag var først ute med sine slektsbøker her i kommunen. Gledelig er det at også flere av de andre historielagene i kommunen tok fatt på samme oppgaven, og har nå utgitt sine slektsbøker. Senere er også bøker om den generelle historien i nabobygdene blitt utgitt. I 2001 ble første bok i serien”Bosetting og Levevilkår” bind III for Lånke utgitt. Takket være godt salg av slektsbøkene ble det grunnlaget for en god startkapital, som gav grunnlag for andre bokutgivelser. I forbindelse med arbeidet med slektsdelen, ble spørsmålet om historielaget skulle ha fått laget en egen logo for laget stilt på et bokmøte i 1996. Torbjørn Foss og Jan Hoås fikk oppdraget med å få laget en logo. Logoen tok bygdas eldste helleristninger oppe i Steinmohaugen som utgangspunkt, disse veideristningene er store og kraftige og er datert til ca. 6000 år gamle og er det eldste skrevne bevis på at Lånke har hatt sin bosetting fra den senere steinalder.

Jan Hoås tegnet logoen som var uendret frem til i 2001. Nå ble logoen omgjort litt, og reinsdyret som preger logoen kom litt lenger inn i bildet.

Logo 1996

Lagets første logo, fra 1996 frem til 2001.

Logo 2001

Logoen slik den er i dag, tegnet av Jan Hoås.

I 2003 ga historielaget ut boka ”Slik jeg husker det” Erindringer fra Elvran i 1930 – 40 åra skrevet av Jarle Arnøy. En bok i tekst og bilder som tar for seg gårdene og folket som bodde på dem, i Elvran skole sin skolekrets.

Nå gikk det flere år til at laget kom ut med ny bok, denne gang var det ei bok om kunstneren Oliver Klevsve ”Med kniv og tro” skrevet av Gunnar Leirtrø som ble utgitt høsten 2011. Boka er rikt illustrert med mange bilder.

Samme året var endelig bind IV av ”Bosetting og Levevilkår” ferdig, og boka ble utgitt til Jul. Den boka som nå snart er ferdig, blir en konfirmantbok som dekker både Elvran og Lånke krets, den vil bli utgitt i løpet av året. Arbeide med konfirmantboka startet opp på januar i 2009. Dette blir ei bok som viser bilder av konfirmantkullene fra 1926 og frem til dags dato. Før 1926 var det ikke vanlig at det ble tatt bilder av konfirmantene. Så årene før 1926 og bakover i tid, er det ført opp navnelister på konfirmantene helt tilbake til 1880.

Nå ser det ut til at det blir mindre med bokarbeid i tiden fremover, men vi frykter ikke at vi skal bli arbeidsledig av den grunn. Det er mange arbeidsoppgaver og prosjekter som det er bare å starte opp med, mye registrerings arbeid rundt om i bygda er blitt forsømt i årene som er gått. Hvor lå eksakt de enkelte husmannsplassene rundt om på gårdene? Hvor stod alle løer, sommerfjøs og torvhusene rundt om på gårdene.

Lånke Historielag april 2012.